Noe stinker på TV2-Hildrums kontor

Det kan være det er lukten av gammelt trøndersk etterbarberingsvann som ikke er helt luftet ut, eller kanskje det rett og slett er feigheten?

TV2-sjefen Alf Hildrum har gått til det uvanlige skrittet å fjerne en episode av den animerte satireserien "Kjendisbloggerne" fra sendeskjemaet.

I episoden det er snakk om blir næringsminister og arbeiderpartimannen, Trond Giske, parodiert. Her fremstilles han, i følge TV2, som en jentefut og festløve. Altså ikke helt ukjente karakteristikker av Giske, og heller ikke langt fra sannheten. I tillegg illustrerer Giske - med en serie heftige hoftebevegelser - hva han kan lære bort til Tone Damli Aaberge om eksport og import.

Til VG Nett sier Hildrum at "grunnen til at vi ikke publiserer den, er at den ikke bringer noe nytt i forhold til de to som er publisert, og jeg ser derfor ikke noen aktverdig grunn til å vise denne".

Det må være tidenes tynneste begrunnelse. Hvis dette skulle bli gjeldende standard for TV2s sendeskjema fremover, er det mange programmer som henger i en tynn tråd. Det er riktig at Hildrum er i sin fulle rett når han gjør som han gjør, men det å stanse et satireprogram, der terskelen for hva som tillates av kommentarer og bildebruk bør være høy, er mild sagt oppsiktsvekkende. At toppsjefen blander seg inn i hvilke episoder i en serie som kan sendes, er kanskje historisk i norsk sammenheng.

Flere kjente personer blir parodiert i "Kjendisbloggerne". Blant andre "Kjendis-Per" (Sundnes), som i følge TV2 Nyhetene, stikker en telefon opp i rumpa, uten at han føler seg støtt av dette. Hvorfor mener Hildrum at Giske trenger spesiell beskyttelse, og at én episode med "Giske-hets" er nok?

TV2 er kjent for å ha høy terskel for hva som kan sendes. Noen som husker TV2s Torsdagsklubben med blant andre Otto Jespersen? Til tider var Jespersens monologer svært provoserende, og ble sågar felt i PFU for jødehets. Hva som ble diskutert på bakrommet i TV2 den gang blir bare spekulasjoner, men det var neppe noen hallelujastemning, Det som er sikkert er at Jespersen-dommen ikke kan være grunnen til Hildrums avgjørelse for begrunnelsen er altså at den aktuelle episoden ikke bringer noen nytt. Ikke at den går over streken og kan få TV2 felt i PFU nok en gang.

Det som altså også gjør saken spesiell er at Hildrum gjør dette på vegne av Giske. Ifølge VG Nett har han ikke har snakket med Giske utover å ha svart på "en henvendelse fra Giske som lurte på hva dette var for noe. Giske ringte fordi han, ifølge Hildrum, var blitt kontaktet av VG Nett om serien." Hildrum "avviser at han er blitt presset på noen som helst måte."

At noe stinker er det liten tvil om, men om det er Giskes etterbarberingsvann som har ført til den vonde lukten får vi kanskje aldri vite med mindre Hildrum kommer opp med en mer troverdig begrunnelse, slik Knut Arild Hareide (Krf) krever.

Les mer om Alf Hildrums tidligere tilknytning til Arbeiderpartiet på Wikipeida.

Se episode 3, og de andre her.

Tragedier - en klikkvinner

Norge våknet i dag opp til den tragiske nyheten om at en mann - trolig - har drept sine tre barn, sin kone og så til slutt seg selv. Med fullt navn og bilde blir mannen - som foreløpig er siktet for fire drap - presentert på forsiden av både VG og Dagbladet. Aftenposten går tidligere i trykken og melder at "en mann i 40-årene er siktet (...) på forsiden.

Er dette noe jeg må vite noe om? Trenger jeg å få høre detaljerte beskrivelser av hvordan drapene har skjedd? Hvor ofrene ble funnet? (Denne saken ble publisert 1604 på VG Nett, og oppdatert på min blogg 1640. Hva tilfører den av viktig informasjon?) Hvordan naboene oppfattet familien?

Nei!

Jeg sier ikke at slike saker ikke skal omtales, men det får være grenser for omfanget. Dersom den voldsomme mediedekningen skal forsvares, vil jeg vite om gjerningspersonen har vært psykisk syk, bedt om hjelp og ikke fått det. Jeg vil vite om - i dette tilfellet konen - har vært i kontakt med politiet eller andre instanser og varslet om at mannen er voldelig, og ikke blitt hørt. Jeg vil vite om hjelpeapparatet har sviktet.

Inntil mediene kan svare på disse spørsmålene mener jeg slike saker ikke bør blåses opp. Inntil mediene kan slå fast at systemet har sviktet er ikke en slik tragedie noe mediene bør gasse seg i.

Det er mulig dette kan oppfattes som lite empatisk, men jeg mener mediene ikke har/bør ha som oppgave å formidle andres tragedier med store krigstyper så lenge det ikke kan knyttes opp mot feil i systemet. Inntil da er slike saker ikke annet enn en klikkvinner for kikkere.

Parkering til besvær?

Det kan selvsagt argumenteres for at parkeringsvakter gjør en viktig jobb, men noen ganger er det god grunn til å spørre hvordan regelverket blir håndhevet.

En vanlig feil er at bilen ikke står langt nok fra svingen. Fem meter unna skal det være. Her i nabolaget har det stått en bil med gul lapp i noen dager. Denne er tydeligvis utsatt for Trafikketatens betjenters "museskritt" eller en annen sofistikerte målemetode.

I Forskrift om kjørende og gående trafikk § 17 1. b står det at "det er forbudt å stanse i vegkryss eller nærmere enn 5 meter fra vegkrysset. Avstanden regnes fra det punkt hvor fortaukant, kantlinje eller vegkant begynner å runde". Hvorfor det er slik står det ingenting om, men det er rimelig å anta at det handler om oversikt og fremkommelighet.

Hvis disse fem meterne er så avgjørende for fremkommeligheten i trafikken er det grunn til å spørre hvorfor bileieren bare får parkeringsbot, - og bilen blir stående "i veien" i mange dager - og ikke tauet bort.

Er kanskje ikke fremkommeligheten det viktigste likevel?

Snakker likevel ikke med døde - bare med engler

Prinsessen har tatt bladet fra munnen i denne viktige saken, og kan nå altså si til mediene at hun ikke snakker med døde, men bare snakker med engler. Puh - det var da enda godt.

Prinsessen er visstnok veldig lei seg. Det sa hun i hvert fall i dag da hun snakket til et samlet pressekorps, som strømmet til pressekonferansen for å få med seg den store begivenheten.

Det var Stavanger Aftenblad som over to sider brakte oss nyheten om at Prinsessen ikke har problemer med å snakke med døde (PDF). I dag sier hun at uttalelsen er tatt ut av sin sammenheng, og at de ikke snakker med døde likevel. Jaja, kanskje det. Men kanskje også Prinsessen og Elisabeth Samnøy har forstått at mediene kan brukes som nyttige idioter og skape blest om Engelskolen sin?

Det er forresten ikke rart at dette blir en stor sak, når Snåsamannen og landets biskoper har stått skulder ved skulder, og vært viktige kilder for mediene i denne saken. Ifølge Snåsamannen, som selv har en rekker overnaturlige krefter, er det umulig å snakke med de døde.

Det er mange grunner til å stille spørsmål ved Prinsessens "virksomhet", men det er jammen meg også mange grunner til å stille spørsmål ved medienes vurderinger av hva som er viktig og ikke.

Ifølge tradisjonell tenkning i mediene blir den viktigste nyheten presentert først i TV og radio. TV2 Nyhetskanalen nå kl. 1700 valgte å dekke denne store begivenheten i omtrent 10 minutter, og synes med andre ord at det viktigste som har skjedd i verden i dag, er at Prinsessen snakker. Kanalen følger opp med debatt i Tabloid senere i kveld. Hvorfor er kontakten med engler og andre skapninger så problematisk spør programlederen i en egenpromo (lettere omskrevet).

Jeg synes kongehusekspert Astrid Gunnestad har kommet med den beste kommentaren i denne saken så langt. Til NRKs Her og Nå sa hun i går, tirsdag, at hun håper Märtha ikke har vært i kontakt med sin bestefar, da hadde han snudd seg i graven...

NB! Ser at de fleste andre mediene også dekker denne begivenheten, men jeg hadde ventet meg en litt annen prioritering av TV2.

NRK-Bjerkaas: - Vi tar oppsigelsen på alvor, men har en like ræva personalpolitikk som andre

Etter nesten fem år i NRK Nyheter på Marienlyst, vet jeg litt til hvordan det er å jobbe i Norges største mediebedrift. Det kan sammenlignes med en tur på Tusenfryd; skrekkblandet fryd.

De fem årene ble - som for mange andre - fylt opp av korte og lengre vikariater. Det bør i seg selv ikke være noe problem, så lenge det er en gjensidig forståelse om at arbeidsforholdet kan opphøre når kontraktsperioden er ferdig. Det som derimot kan synes å være et problem er at ledelsen i NRK mangler oversikt over vikarbruken, og hvem som fyller opp stillinger for hvem. Det er en evig runddans med fast ansatte som har permisjon, eller som er ansatt i en del av systemet, men som er på "utlån" til en annen. I tillegg er det et evig mas fra ledelsen - som ikke synes å få kontroll over pengebruken - om at det blir brukt for mye penger og må spares inn, særlig på vikarbruken. Derfor opplever mange høyst uklare signaler om hvordan fremtiden vil se ut i NRK. Når det i tillegg er mye som kan tyde på at ledelsen kvitter seg med vikarer som har vært tilknyttet NRK opp mot fire år (vikarer har krav på fast ansettelse etter fire år), er det på tide å være kritisk til hvordan NRK behandler vikarene sine.

Det som er litt pussig er at det skal være behov for å ha som mange vikarer tilknyttet staben. I lisensfinansiert NRK er det naturlig å tro at ledelsen har passe kontroll på hva inntektene blir, mens utgiftene kan variere noe. Men behovet for å fylle opp nyhetssendingene er relativt konstant, og etter snart 80 år med NRK Dagsnytt på lufta burde det være mulig å ha en liten idé om hva som trengs av reportere.

NRK bør snarest få ryddet opp i denne situasjonen og tenke på troverdigheten de blir sittende igjen med når de skal utføre sin rolle som "vaktbikkje" i samfunnet, og særlig da når det gjelder dekningen av saker som omhandler behandlingen av ansatte i norsk næringsliv.

Dessverre ser det ut til at kringkastingssjef, Hans Tore Bjerkaas, inntar en litt i overkant arrogant tone når NRK blir kritisert i kjølvannet av Pia Beathe Pedersens oppsigelse på direkten.

I en artikkel som ble publisert i går kveld blir Bjerkaas konfrontert med påstander om at NRK bagatelliserer saken, og svarer følgende:

"- Det er ikke riktig. Men dette er er problemstillinger man finner i alle mediebedrifter. NRK er verken bedre eller dårligere enn andre bedrifter." Det er ikke godt nok å forsvare seg med at vi har en like ræva personalpolitikk som andre bedrifter. Et slik svar er intet mindre enn arrogant, og viser at Frps kulturpolitiske tallsmann, Ib Thomsen, har et poeng.

Når alt dette er sagt vil jeg understreke at jeg ikke vet hvem Pia Beathe Pedersen er, og at jeg ikke kjenner til forholdene i Østlandssendingen.

Fra jeg til oss – om gruppetenkning og fulle bråkebøtter

Dessverre eksisterer det en holdning om at en gruppe med mennesker – med visse fellestrekk og særegenheter, som blant annet interesser, alder, kjønn, rase, og bosted – ikke er å betrakte som noe annet enn en gruppe med mennesker.

Det er ganske vanskelig å si noe om problemer med gruppetenkning, uten selv å havne i gruppetenkingsfella. I politikken har vi sosialister, Frp’ere, de rødgrønne, og selv Høyrefolk – som liker å se på seg som individualister – ender opp i en gruppe.

Derfor vil jeg ikke undergrave det faktum at like barn ofte endre opp sammen, men det skyldes snarere at de har felles sett av preferanser og verdier de har utviklet hver for seg som bringer dem sammen.

Selv om enkelte – som noen sosialantropologer vil hevde – at grupper ofte får en egen dynamikk – blant på grunn av en strek felleskapsfølelse og mektige ledere – bør ikke enkeltmennesket fratas ansvaret for sine handlinger. Min påstand er at en gruppe ikke kan sies å være annet enn en samling av enkeltindivider, med egne preferanser og evnen til å ta frie valg. Derfor burde det være en selvfølge at ikke hele gruppen straffes dersom enkelte av dem gjør noe galt.

Sosialistenes gruppetenkning og måten de dermed stigmatiser på, er ikke annet enn fordummende:
• I debatten om barnehager blir kvinnelige gründere til barnehagebaroner.
• I skattedebatten blir vi som mener at høyere skatter ikke er løsningen på alt, til at vi er mot velferd og bare vil gi mer til rikingene.
• For å få til bedre integrering må den gruppen innvandrere som bor på ”feil” side av byen busses til den andre siden for at de skal bli skikkelige nordmenn.
• Eldre mennesker blir redusert til å være en gruppe gamlinger som ikke vet sitt eget beste, og må fratas muligheten til å velge hvem som skal pleie dem og hvor de skal leve sine siste år av et langt liv.
• Og fordi en liten andel av de som liker å tilbringe sene kvelder andre steder enn i sengen, lager bråk, så må vi myndige, som ikke skader andre enn oss selv gå hjem når det passer best for myndighetene.

Særlig dette siste har irritert meg noe grenseløst den siste tiden. Hvorfor i all verden tror justisminister Knut Storberget og Oslopolitikeren, Jan Bøhler at de løser noen som helst ved å innføre skjenkestopp kl. 0200? Det er rett og slett ikke annet enn kollektiv avstraffelse, av både oss uskyldige drankere og ikke minst av barer, klubber og restauranter!

Det er grenseløst naivt å tro at fulle bråkebøtter vil lage mindre bråk kl 0230 enn de gjøre kl 0330. Det blir hevdet at det i noen byer er mindre bråk etter at skjenketiden ble innskrenket, men i andre byer viser det seg at det motsatte skjer. Min påstand (har ikke statistisk belegg) er at der det nå er mindre bråk skyldes dette at politiet har fokus på problemet. Hva med å innføre nulltoleranse når det gjelder bråk og hærverk på natten? Politiet kan slå ned på den minste ting ved å gi bøter, ikke bare sende folk hjem med et klapp på skuldra og en oppforing om å oppføre seg. Da kan vi som er i gruppen som kan oppføre oss fortsatt sjangle hjem som i dag, mens individene som lager bråk – på den harde måten – lærer at de blir behandlet som det de er – i gruppen bråkebøtter…

Habil? Pytt-pytt!

Dagens Næringsliv lot oss i dag få et innblikk i en meget syk verden - Senterpartiets verden. Mens de fleste mediene er opptatt av Liv Signe Navarsetes - det som først var en klokke - nå et armbånd - har DN funnet det relevant at to kommunale kraftselskaper, Eidsiva og Nord Troms, har gitt pengegaver til Senterpartiet. Ikke en helt ubetydelig sum heller; Eidsiva punget ut med 500 000 kroner, mens Nord Troms har betalt 200 000 kroner. Hvorfor har de det? Jo, for å promotere fornybar energi. Senterpartiets generalsekretær Knut M. Olsen sier til DN at "pengene var viktige for Senterpartiets valgkamp som hadde fornybar energi som en av de viktigste valgkampsakene." Hvilken valgkamp var det han deltok i?

Disse pengene har Sp mottatt mens de i perioden de rødgrønne har regjert hatt ansvaret for olje- og energidepartementet, som også gir ut konsesjoner Eidsiva og Nord Troms er avhengige av.

Men det stopper ikke der. Konsernsjef i Eidsiva Energi, Ola Mørkved Rinnan, sier at det "var et konkret prosjekt som vi støttet. Det hadde ikke vært aktuelt å gi en generell støtte til Senterpartiet. For oss var det viktig at fornybar energi ble best mulig promotert. Derfor bidro vi med penger til det som i hovedsak ble en produksjon av en rapport og en del seminarvirksomhet."

Kan noen fortelle meg hvordan å støtte et konkret prosjekt skiller seg vesentlig fra å gi generell støtte når begge deler åpenbart fører rett inn et habilitetshjørne? Så lenge pengene går til noe også Eidsiva nyter godt av, er det altså greit å gi penger til et politisk parti - er det det Olsen mener?

Disse uttalelsene setter dessuten selskapets egne retningslinjer i et mild sagt underlig lys; "Begrepet "sponsor" er på mange måter litt misvisende fordi det altfor lett assosieres med gaver uten forpliktelser. Vi snakker heller om samarbeidspartnere, siden det ligger en gjensidig forpliktelse til grunn for de avtalene vi inngår."

Saken er ikke bedre for Nord Troms, som også har lagt ut regler for sponsing, regler de neppe har lest selv. Her ramser de opp at politikk og religion og sånt ikke skal sponses. Heller ikke offentlig virksomhet står det.

Dersom Sp mener det er ok å motta pengegaver som dette fra et offentlig selskap, kan de gjennomføre følgende tankeeksperiment; Statnett støtter Høyres valgkamp...

Les også Navarsetes bortforklaringer om armbåndet på VG.no