Dagsavisens Arne Strand er vital og jovial politisk kommentator, plassert på venstresiden på den tradisjonelle politiske aksen. Han har ikke problemer med å kritisere sitt eget parti, Arbeiderpartiet, når det er legitimt. Dette gir han en viss troverdighet. Som en god politisk kommentator skyter han også fra hofta og tenker høyt. Men er Arne i ferd med å få et luftproblem?
Etter å ha lest hans kommentarer om ANBs meningsmålinger i Dagsavisen 17. mars og 14. april, mistenker jeg at lufta er i ferd meg å gå ut av Arne.
I kommentaren fra mars skal Arne forklare tilbakegang både for Høyre og FrP på meningsmålingene, og dermed også at det blå-blå flertallet står i fare for å ryke. I forklaringsforsøket benytter Arne ballonger. Ballonger som sprekker. Ballongene som tidligere var sprekkferdige og blå, tappes nå for luft på en eller annen måte. Fargen falmer. Ballonger som tidligere oste av stolthet og sto opp mot den blå himmelen, sprekker med et høyt smell. Ballonger som svevde høyt og strakte hals, faller nå sammen som visne Ap-roser.
Ballongene er en fin metafor for Arnes syn på situasjonen for de blå partiene.
En snau måned senere har ANB gjennomført en ny meningsmåling. Også her er skriver Arne ballongene. Kommentaren begynner med at Lufta er i ferd med å gå ut av Høyre ballongene. Det er litt mindre luft i denne kommentaren, men Arne erkjenner at Høyre og FrP svever fortsatt høyt, men det stilles spørsmål om ikke Høyre-ballongen kan ha nådd sitt potensial.
I neste kommentar som kommer om en måneds tid – det er sikkert som banken – foreslår jeg herved noen andre, og mye brukte metaforer som kan brukes om noe som går galt;
• Høyre og FrP på et synkende skip (og eventuelle rotter forlater dette)
• Ingen dans på roser for Erna og Siv
• Det går den veien høna sparker for det blå flertallet
• Høyre og FrP sporer av
Ballongene er fine de Arne, men alle vet favorittsangen din ikke er hr. Bendiksens Jeg vil ha en blå ballong. Er det på tide med en ny melodi?
