torsdag 29. august 2013

Frykt som våpen

Med frykt som våpen skal valget vinnes. Advarsler og forjævligsering av blå politikk, og mistenkeliggjøring av politiske motstanderes motiver, ser ut til å være de rødgrønnes plan.
Med seg har de en gjeng journalister som ikke evner å se totaliteten i bildet de er i ferd med å tegne. Tror journalistene som bringer frykten videre selv at alt vil gå til helvete med en ny regjering? Her er en liten liste med skremmeoppslag de siste månedene. Ord blir fattige.

  • Frykter skoledød med Høyres privatskolelov. Giske i Dagbladet, 31. juli.
  • Advarer mot brutalt Norge. Jens frykter Erna og Siv. Stoltenberg i Dagbladet, 26. juni.
  • Helseminister Jonas Gahr Støre frykter rangering av offentlige sykehus i Klassekampen, 19. april.
  • Borgerlig regjering kan bety slutten for samisk kultur. Vibeke Larsen og Johan Vasara i Samen, E3, 2013.
  • Ran av Nord-Norge hvis vi får ny regjering til høsten. Torgeir Knag Fylkesnes (SV) i Harstad Tidende 26. juli.

Oppslagene henger på kontorveggen i Høyres kommunikasjonsrom under valgkampen.

  • Frykter svensk reprise. LOs sjeføkonom Stein Reegård om økt arbeidsledighet i Klassekampen, 24. juli.
  • Advarer mot matkrise med blå regjering. Liv Signe Navarsete i Helgeland Arbeiderblad, 29. juni.
  • Advarer mot høyresidens barnehagepolitikk. Inga Marte Thorkildsen i Østafjelds.
  • Advarer mot tilbakeskritt i homokampen. Anette Trettebergstuen i VG Nett, 12. juli.
  • Urolig for distrikta med ny regjering. Ola Borten Moe i Nationen, 29. juli.
  • Frykter for fredsnasjonen. Espen Barth Eide i Klassekampen, 16. mai.
  • Avisdød med Høyre og FrP. Hadia Tajik til ANB, 23. november.
  • Blåblått vil strupe integreringen. Jan Bøhler i Dagsavisen, 26. august.
  • Rober Høyre-varsko, Hilde Brørby Fivelsdal Hadeland, 26.juli.
  • Kvinner vil slutte å tjene på å jobbe. Anette Trettbergstuen i Dagbladet, 27. juni.
  • Advarer Aust-Agder mot Erna. Freddy de Ruiter (AP) i Agderposten, 6. august.
  • SV-leder advarer mot blå avisdød. Audun Lysbakken i Klassekampen, 17. juli.
  • Frykter Høyres helsepolitikk. Ida Pinnerød (AP), Avisa Nordland, 15. juli.
  • Sigbjørn Johnsen frykter høyere rente og kronekurs med de blå. E24, 16.m august.
  • Anna Ljunggren (AP) frykter eksplosjon i sexsalg med Høyre-regjering. Avisa Nordland, 17. august.
  • Frykter hun blir historisk. Fiskeriministeren tror en borgerlig regjering vil legge ned fiskeridepartementet. Nordnytt.
  • Tror høyreplan vil gi helsekrise. Kjersti Toppe (Sp) i Bergensavisen, 28. juli.
  • Salmonella til folket? Flere Sp-politikere i Dagen, 26. juli.
  • Redd for private råkjørere. Hallgeir Langeland om private aktører på skinnene. Dagsavisen, 26. juli.
  • Når de blå styrer. Smiler tappert mens rosene visner i Frognerparken. Fagforbundets medlemsblad.
  • Haltbrekken frykter oljesvart storting. Lars Haltbrekken i NTB, 29. august.
  • Med Erna Solberg som statsminister vil det ikke bli noen tradisjonell, norsk fårikål. Da blir det bare kål og cola, hevder landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). I VG, 31. august.

Takk til kollega Ingvild Stub som har lest, kopiert og hengt opp de fine oppslagene.

mandag 21. mai 2012

Herland og Lillevolden i manesjen

Hanne Nabintu Herland skriver i dagens Aftenposten at hun heller går i fengsel enn å vitne i saken mot Anders Behring Brevik. Så bur henne inne da.

Hun begrunner dette blant annet med at hun nekter å gå spissrotgang i den forskrudde drapsmannens show der han og hans forsvarere haler inn personer med såkalt "medieappell" i forsøket på å gi drapsmannen sympati.

Dette minner mye om begrunnelsen gladgutten, Stein Lillevoldens, ga - også den i Aftenposten - for ikke å møte i retten.
Tiltalte forsøker å tilegne seg initiativet og kontrollen i denne rettssaken med sin vitneliste av hummer og kanari, gjennom å bruke «kjendisvitner» som springbrett for medieoppmerksomhet med fortsatt hatmobilisering og selviscenesettelse som korsridder for en «god sak». Jeg anerkjenner ikke at han skal ha en slik arena, og nekter å bli slept rundt i manesjen som en annen pauseklovn i hans bisarre vrangforestillinger.
Det skal mye til at denne rettssaken får noe særlig mer dekning i media. Selv ikke med Herland og Lillevoldens eventuelle vitnemål. Det ironiske er jo at kronikkene de to luringene har skrevet, fører til enda mer dekning av saken. Og ikke minst, enda mer sirkus. Trolig må de stille uansett. Hadde de spart seg - og oss - for disse kronikkene, ville trolig oppmerksomheten rundt deres person blitt vesentlig mindre.

Herland skriver at hun hverken er rettspsykiater, advokat eller terrorekspert, men innkalt som kjendisvitne, og et element i den ondskapsfulle drapsmannens mediestrategi. Hun har rett i det hun skriver hun ikke er, og siden hun skjønner selv at hun ikke er advokat, er det kanskje en idé å overlate vurderingen av hvem som bør vitne, og hvorfor, til nettopp advokater.

En viktig forutsetning for et velfungerende rettsvesen, er at tiltale får et skikkelig forsvar. Det skjerper påtalemyndigheten i sitt arbeid, og sørger for at uskyldige ikke blir dømt. Nå blir Breivik dømt fordi han har tilstått, så hva de sier, eventuelt ikke sier, betyr trolig ikke all verden. Men når de nekter å stille, vitner det om liten respekt for rettssystemet. (Kan kanskje ikke vente annet av Lillevolden).

Lillevolden har rett i at det er en vitneliste bestående av hummer og kanari. Diskusjonen om hvem som er hvem, overlater jeg til Lillevolden og Herland.

torsdag 25. august 2011

Mer lys mot lyssky aktivitet

I Oslo har byrådet sett det som nødvendig å leie inn private vektere til å patruljere gatene. Årsaken er naturligvis at det ikke er nok politifolk i Oslos gater. Mens innbyggertallet i hovedstaden vokser, blir det færre politifolk per hode.

I mange bydeler forgår det åpenlys omsetning av narkotika uten at politiet ser ut til å bry seg nevneverdig med det. Derfor har beboerne i flere bydeler startet sin egen aksjonsgruppe som patruljerer gatene. Eller GÅ i gatene som statssekretær i justisdepartementet, Terje Moland Pedersen, insisterer på at det heter, i et intervju i NRK Nyhetsmorgen, når andre enn polititet beveger seg til fots. Han synes uansett at byrådets tiltak er dårlig fordi det vil gi folk en falsk trygghetsfølelse. Ikke overraskende er Arne Johannessen med i hylekoret som er kritisk til at vektere kan bidra i arbeidet med å skape trygge lokalsamfunn.

Poltiet patruljerer Steen & Strøms parfymeavdeling


Vektere har riktignok ikke samme fullmakter som politiet, men helt uten virkning kan det ikke være å ha en vekter i nærheten. Hvis så var tilfellet ville neppe butikker over hele byen benyttet seg av det private tilbudet.

Nevnte Pedersen mener for øvrig at Arbeiderpartiets Libe Rieber-Mohns forslag om å ruste opp stedene, og sette opp mer lys i belastete områder er en god idé. Mulig det kan hjelpe litt, og at det er derfor byrådet har vedtatt at det skal settes opp mer lys på utsatte steder? Men Rieber-Mohn og Pedersen, hva hjelper det mot narkotikadealingen som foregår midt på lyse dagen langs Akerselven - et stenkast fra barnehager og der folk bor - med mer lys i dagslys?

Politiet stabler bort barrikader.


For øvrig ble Terje Moland Pedersen grillet av programleder i NRK-intervjuet. Her ser du spørsmålene. Svarene gir seg selv:

- Hva mener du om at vektere nå skal patruljere gatene i Oslo?
- Men nå sender Oslo kommune vektere ut i gatene, enten om de skal gå eller patruljere, eller hva vi skal kalle det. Hva slags myndighet er det de har da?
- For når du sier voksene edrulige så tenker jeg på Nattravner og slikt jeg. Kan de gjøre noe mer enn en for eksempel en helt vanlig Nattravnerne kan gjøre?
- Er du enig med Arne Johannessen som da sier at dette kan rett og slett gi en slags falsk trygghet?
- Men nå er det ikke noe tvil om da at kommunen opplever at det er et behov da for ekstra trygghet i gatene. Burde man ikke kanskje rett og slett også få muligheten til å sende ut flere politifolk?
- Så vektere - det er du ikke noe glad for?

onsdag 15. juni 2011

Her og Nå bør bestå

Det er ikke ofte jeg hører på NRK P1. Snart blir det aldri. NKRs ledelse legger nemlig ned aktualitetsprogrammet Her og Nå. Her og Nå er blant NRK P1s mest populære programmer, men legges ned skal det like fullt...

NRK-ledelsen sier selv at det ikke skal legges ned, bare - som det heter så fint - omformateres. De kan kalle det hva de vil, men formatet gjør programmet. Endres formatet blir ikke lenger programmet det samme. Her og Nå er et av de få programmene på P1 som ikke spiller musikk, og slik bør det forbli. Bare se under hva P1 prioriterer å spille i uke 24:

A-lista:
- Bernhoft - Stay With Me
- Rumer - Aretha
- William Hut - There's No Ghost
- Karen Fadnes Brattebø - Der sola aldri går ned
- Trond Trudvang - Gråværstur
- Adele - Someone Like You
- Oscar Danielson - Pappan
- Ole Børud - She's Like No Other
- R.E.M. - Every Day Is Yours to Win
- CC Cowboys - Bare du
- Colbie Caillat - I Do

B-lista:
- Steinar Albrigtsen - Hei i morra
- Musiq Soulchild - Lovecontract
- Frida Amundsen - Closer
- Lars Martin Myhre + Linda Kvam - Oppbrudd igjen
- Maria Mena - This Too Shall Pass (NY)
- Trang Fødsel - Snurrer meg rundt
- Jessie J + B.o.B. - Price Tag
- Rihanna - California King Bed
- Elise Vatsvaag - Ooh La La
- Jonas Alaska - In the Backseat (NY)
- Ane Brun - Do You Remember

C-lista:
- Alejandro Fuentes - Stop Beggin' Me
- Montée - Faith
- Crystal Fighters - At Home
- Gabrielle - Ring meg (NY)
- Pete Johansen - Worthy of Your Love
- Knut Reiersrud + Sam McClain - Can You Stand the Test of Love
- Ketil Stokkan - En verden i forandring
- Sade - Still in Love with You
- Gränslandet - Din egen chaufför
Under en håndfull av disse ville sørget for at jeg ikke skrudde av. Slik musikk til nyhetene blir like grusomt som å se film på TV3.

Kanalsjefen i P1, Jon Branæs, skrev i en Twitter-diskusjon med undertegnede i går (14. juni) at "Som kanal for mange 'plager' vi ikke når vi spiller musikk. ;-) Igjen: en nyhetssending mykere enn de tradisjonelle vil nå flere."

Jeg nekter å tro at P1 når så mange flere lyttere ved å "myke opp" nyhetssendingen. Hvis så er tilfellet burde jo Nyhetsmorgen i P2 og AN også mykes opp? Hvorfor ikke en musikkvideo, eller to i Dagsrevyen. Det ville myke opp sendingen.

Denne formen for radio minner mye om tilbudet P4 gir sine lyttere, men selv P4 klarer en hel halvtime uten musikk i 1730. Ikke et vondt ord om P4 eller lytterne, men hvorfor skal P1 gjøre tilnærmet det samme? P1 har i dag en markedsandel på over 50 prosent. Er ikke det nok?

I 1977 udødeliggjorde Bert Lance, en av Jimmy Carters medarbeidere, frasen; If it ain't broke, don't fix it. (Lance mente det offentlige brukte for mye penger på å fikse ting som fungerte utmerket.)

If it ain't broke, hvorfor skal NRK-ledelsen da fixe P1 ved å - det de kaller - myke opp sendingen.

tirsdag 31. mai 2011

Raymonds rikinghets

Arbeiderparitets partisekretær, Raymond Johansen, fornekter seg ikke i dagen VG. (Publisert på E24) Etter Stein Erik Hagens varsel i går om at han ikke lenger ønsker å støtte Høyre og FrP økonomisk, følger VG opp i dag med en sak om at flere LO-forbund mener det er på høy tid å se nærmere på pengegavene fra LO til Ap.

Forbundsleder i IndustriEnergi, Leif Sande, sier blant annet
Det er langt fra alle i LO som stemmer rødgrønt. Ingenting irriterer mer enn å betale kontingent til et forbund som gir penger til et parti du som medlem ikke støtter. Det at Stein Erik Hagen nå legger ned lommeboken, bør kunne innlede en debatt om vi bør gjøre det samme i LO.
Avisen har også snakket med Olav Thon som mener LOs gaver til Ap minner om korrupsjon. I likhet med Sande peker også Thon på urimeligheten i at kontingenten medlemmer betaler inn, men som ikke sympatiserer med Ap, blir brukt til å støtte partiet med millionbeløp. Ikke uventet er Raymond uenig, og sier at det ikke følger noen forpliktelser med pengene Ap mottar. Nei, kanskje ikke, men en plass i Ap øverste organ - sentralstyret - har LO fått.

Raymond sier til VG
Dette er i drøyeste laget, og Thon må komme med konkrete eksempler, dersom han mener det. Det er ingen betingelser knyttet til pengene, det hadde Ap aldri akseptert.
Hagen kutter ut partistøtten fordi han føler seg mobbet av de rødgrønne. Det virker kanskje en smule sutrete av en av Norges rikeste å si at han føler seg mobbet, men Hagen har åpenbart et poeng. De rødgrønne har utpekt Hagen til samfunnsfiende nummer én, og hakket løs på ham når anledningen byr seg. Se bare i dagens VG på side 11 hvordan de med stor iver karakteriserer Hagen.

For de rike er støtten til de borgerlige det samme som utgifter til ervervelse.
Audun Lysbakken i Dagsavisen 16. juni 2009.

Stein Erik Hagen og Ola Mæle har stilt seg i spissen for å finansiere et regjeringsskifte for at de skal kunne bli enda rikere.
Martin Kolberg i Dagsavisen 14. juni 2008.

Det blir helt meningsløst, når spesielt Stein Erik Hagen som gir penger til FrPs valgkamp, klager over kortsiktighet og opportunisme. I Frp er opportunisme og kortsiktighet satt i system, og det er helt logisk at folk som Stein Erik Hagen støtter det partiet når han personlig vil tjene millioner på Frps skattepolitikk.
Jens Stoltenberg i DN 7. januar 2008.
Disse drøye påstandene rammer ikke bare Hagen, men også de borgerlige partiene som frem til nå har fått pengestøtte av ham.

Påberoper ikke Raymond og Ap seg å være arbeidernes parti? Skal vi følge Raymonds logikk er det jo være merkelig om ikke Ap ført og fremst jobber for arbeiderne. Uttalelsene de rødgrønne kommer med om landets rike bedriftseiere tyder i hvert fall ikke på at de jobber for dem.

Så kjære Raymond Johansen, kan du - som du ber Thon om - komme med konkrete eksempler på at Høyres politikk er innrettet for BARE å ivareta de rikes interesser? At Hagens støtte er utgifter til ervervelse. At Hagen og Mæles støtte er finansiering for at de skal kunne bli enda rikere. Eller kan du og dine en gang for alle slutte å mistenkeliggjøre andre og Høyres motiver? Tro det eller ei, men også Høyre vil landets beste - ikke bare Hagens...

torsdag 14. april 2011

Arnes luftproblem

Dagsavisens Arne Strand er vital og jovial politisk kommentator, plassert på venstresiden på den tradisjonelle politiske aksen. Han har ikke problemer med å kritisere sitt eget parti, Arbeiderpartiet, når det er legitimt. Dette gir han en viss troverdighet. Som en god politisk kommentator skyter han også fra hofta og tenker høyt. Men er Arne i ferd med å få et luftproblem?

Etter å ha lest hans kommentarer om ANBs meningsmålinger i Dagsavisen 17. mars og 14. april, mistenker jeg at lufta er i ferd meg å gå ut av Arne.

I kommentaren fra mars skal Arne forklare tilbakegang både for Høyre og FrP på meningsmålingene, og dermed også at det blå-blå flertallet står i fare for å ryke. I forklaringsforsøket benytter Arne ballonger. Ballonger som sprekker. Ballongene som tidligere var sprekkferdige og blå, tappes nå for luft på en eller annen måte. Fargen falmer. Ballonger som tidligere oste av stolthet og sto opp mot den blå himmelen, sprekker med et høyt smell. Ballonger som svevde høyt og strakte hals, faller nå sammen som visne Ap-roser.

Ballongene er en fin metafor for Arnes syn på situasjonen for de blå partiene.

En snau måned senere har ANB gjennomført en ny meningsmåling. Også her er skriver Arne ballongene. Kommentaren begynner med at Lufta er i ferd med å gå ut av Høyre ballongene. Det er litt mindre luft i denne kommentaren, men Arne erkjenner at Høyre og FrP svever fortsatt høyt, men det stilles spørsmål om ikke Høyre-ballongen kan ha nådd sitt potensial.

I neste kommentar som kommer om en måneds tid – det er sikkert som banken – foreslår jeg herved noen andre, og mye brukte metaforer som kan brukes om noe som går galt;

• Høyre og FrP på et synkende skip (og eventuelle rotter forlater dette)
• Ingen dans på roser for Erna og Siv
• Det går den veien høna sparker for det blå flertallet
• Høyre og FrP sporer av

Ballongene er fine de Arne, men alle vet favorittsangen din ikke er hr. Bendiksens Jeg vil ha en blå ballong. Er det på tide med en ny melodi?

mandag 21. mars 2011

VG-Bernt og hans forsider

Bernt Olufsen har "analysert" Dagbladets førstesideinnhold siden nyttår og frem til i dag. Opptellingen den tidligere VG-redaktøren har gjennomført viser at svært mange oppslag handler om risikoen for å bli rammet av ulike sykdommer. Olufsen konkluderer med at oppslag om frykt for sykdommer er sterkt medvirkende til veksten i Dagbladets opplagstall, uten å vise til noe som kan underbygge påstanden bortsett fra sammenfall i tid. Olufsen stiller samtidig spørsmålet hva den nye bølgen av forebyggende helsefryktjournalistikk vil bety for opplevelsen av papiravisens funksjon, og om den er et farvel med nyhetsjournalistikken.

Dette forblir et ubesvart spørsmål, men det skinner i gjennom at han har lite til overs for denne typen journalistikk. Det er jeg aller høyeste grad enig med han i, men det spørs om ikke Olufsen og undertegnede har et noe ulikt syn på hvilken rolle VG spiller som leverandør av (seriøs)nyhetsjournalistikk. Kanskje Dagbladet har lagt seg på denne frykten-for-vanlige-sykdommer-journalistikk fordi dette temaet er det eneste som kan skille dem fra VG?

Kan Olufsen skilte med bedre nyhetsforsider, og tilfører VG noe mer enn Dagbladet når det gjelder arbeidet i å bedre "papiravisens funksjon? Jeg har gjort en opptelling og "analyse" av VGs forsider fra nyttår og frem til i dag. Hva synes du?

Januar:
- Bjarne Børdbo takker far og mor: DE REDDET MITT EKTESKAP
- Derfor slutter super-blogger ”Voe” (15): Orker ikke mer SKITTKASTING
- Slik tjener TUSENER SKATTEFRITT
- Snøkaoset kommer: MÅK DEG UT med eksperten
- HUTTETU FOR EN VINTER! 144 turer til SOL og varme
- HARRY-HANDELEN 2011: SPAR ENDA MER. Dette koster norske polfavoritter
- MOBILEN: DIN NYE FJERNKONTROLL
- Hun avslører: Menns beste SEX-løgner (Kristin Spitznogle)
- Danset: Malin Johansson og Alexander Rybakk BÄST i Sverige
- Hentet hår fra London (Anne Rimmen på Idrettsgallaen)
- Grand Prix-klare Carina Dahl (25): MITT LIV med Paris og DiCaprio
- NY KREFT-MEDISIN forlenger Bentes liv.
- Bruktbil-KUPP til under 50000
- DAGSREVY-INGERID: Ja, jeg er GRAVID
- Her finner du din greske FERIEDRØM
- 10 RÅD til bedre økonomi
- NY KROPP med sjoko-STOPP (Anne Rimmen, Melodi Grand Prix 2011)
- PRISTEST av treningssentrene
- PRISSPRIK på spylevæske
- 40 reisemål vi ELSKER
- DREPTE KU MED KNIV
- Leder omstridt lotto på TV i kveld. 200 MILL i jackpot – hver dag (Katarina Flatland)
- NY HUNDESKOLE: Sjekk om du har valgt RETT RASE
- ERLING JEVNES SKISKOLE: Slik blir du STAKEMESTER
- TAXFREE, NETT ELLER PARFYMERI: Her får du KOSMETIKK BILLIGST
- MATMYTEN KNUST AV NY FORSKNING: DROPP FROKOST – bli slankere
- BEGYNTE MED FROKOST: GIKK NED 40 KILO!
- HUNDESKOLEN: NY VALP I HUSET
- Ishockey-kometen Zaccarello Aasen: KJÆRESTEN, MILLIONENE, LIVET I N.Y.
- Derfor får KVINNER STØRRE BRYSTER
- KRF-HAREIDE ”NY” MED JAN THOMAS. Hyller ham som HOMOFORBILDE

Februar:
- Bygger kjempepol for tørste nordmenn
- Nå er Peanut NORGES FAVORITT
- Stumpet røyken – GIKK OPP 13 KILO (Sturla Berg-Johansen)
- TV-aktuelle Jenny Skavland (24) – Jeg liker ikke snakke om meg selv.
- SE ”EBBA RUSET: Hundevalp SPISTE HASJ!
- DANSK MILLIONÆR GLEMTE NAVNET PÅ NORSK KVINN: HVOR ER DU? STORMFORELSKET – OG VIL GIFTE SEG!
- Stemples som LUBBEN PÅ TV. Brast i gråt på Top Model
- Siv stumper røyken med PILLER
- TATT MED 7 KG HEROIN. Bryllupssanger FINTET UT POLITIET

Mars:
- Reisetrender: HER ER VÅRE NYE FERIEPARADIS
- VG møtte Nicole Kidman – Livet er bedre UTEN BOTOX
- THORKILDSEN OG VUKICEVIC: Derfor holdt de BRUDDET HEMMELIG
- LINDA JOHANSEN I ”PLAYBOY-GROTTEN” NAKENBADET med skandale-Sheen
- Derfor drikker vi MINDRE BRUS
- REISEEKSTRA
- STOR PRISTEST AV KJEDENE: Her kjøper du FRUKT & GRØNT BILLIGST
- Har kontakt med DØD MOR. Lars Monsen om tur-livet
- DERFOR sover du dårligere
- Slik gjør du helgekosen SUNNERE
- STOR FERIEHUS GUIDE

Her kan du lese Bernt Olufsens kommentar

torsdag 17. mars 2011

Stilling ledig

Lyst til å jobbe i et politisk parti som legger begrensninger på arbeidsinnsats og ikke vet å verdsette vilje til å stå på. Liker du ikke å kunne bestemme over deg selv, eller å ta egne valg? Liker du å ikke jobbe mer enn 37,5 timer i uken?

Arbeiderpartiet søker etter en middelmådig medarbeider til en livslang stilling, uten mulighet til personlig utvikling eller avansement.

Arbeiderpartiet kan tilby en lite fleksibel arbeidsplass, og et miljø som vet at å sette systemer i sentrum.

Stillingen innebærer arbeidsoppgaver der du ikke trenger å tenke selv. Arbeiderpartiet har allerede utviklet et system som har gjort den jobben en gang for alle.

Stillingen vil blant annet innebære å overvåke privat virksomhet for å finne ut om noen tjener mer penger enn det vi mener er anbefalt grense, eller om noen på andre måter skulle finne på å stikke seg ut på en uakseptabel måte.

Personer med erfaring fra det offentlige vil bli foretrukket. Det er en forutsetning at søkere IKKE har erfaring fra det private næringslivet, da forholdene der er totalt irrelevante for vårt arbeid.

Liker du gruppetenking der andre tenker på folk som individer? Da er dette jobben for deg!

Svensker som like å stå på og jobbe mye oppfordres til ikke å søke.

onsdag 24. november 2010

LOs rungende ja til lavere skatt!

Det er ikke måte på hvor galt det vil gå med folk og fe i landet vårt dersom Høyre kommer til makten. Velferdsstaten vil raseres og de rike blir bare enda rikere, mens alle de fattige vil det gå nedenom og hjem for.

Særlig galt går det hvis folket får beholde litt mer av pengene de har arbeidet for - eller skattelette som det også heter. Det er for øvrig ikke så rart at den rødgrønne regjeringen er livredde for å la arbeidere beholde litt mer penger, for måten dette landet blir drevet på kan neppe kalles effektiv. Tre forvaltningsnivåer, (små)kommuner, fylkeskommuner og en kjempe-stat koster det penger å holde liv i.

Men noen må da fortjene å betale litt mindre i skatt for å holde liv i alt dette? Etter å ha lest Stein Aabøs kommentar i Dagbladet i dag slo det meg. De fagorganiserte! Bare les her:

Ingen leser Høyres og Frp's alternative budsjetter så grundig som folkene på Youngstorget. I forslagene til 2011-budsjett framgår det blant annet at høyrepartiene, vil kutte i fradragsmulighetene for fagforeningskontingent. Det tas som bevis på at Høyre og Fremskrittspartiet ikke egentlig er for «den norske modellen» som alle nå konkurrerer om eierskapet til. For den norske modellen forutsetter høy organisasjonsgrad og et omfattende samarbeid mellom myndighetene og store ansvarlige organisasjoner.
Dette kan jo ikke bety annet enn at fagforeningene sier at å få lavere skatt er en forutsetning for å få flere medlemmer.

Er det ikke et paradoks at de - i dette tilfellet LO - anklager Høyre for å ødelegge velferden med lavere skatter, mens de selv krever lavere skatt ved å få fradrag for kontingenten for å opprettholde ”den norske modellen” som de hevder er et resultat av høy organisasjonsgrad? *Puster ut*

tirsdag 28. september 2010

Noe stinker på TV2-Hildrums kontor

Det kan være det er lukten av gammelt trøndersk etterbarberingsvann som ikke er helt luftet ut, eller kanskje det rett og slett er feigheten?

TV2-sjefen Alf Hildrum har gått til det uvanlige skrittet å fjerne en episode av den animerte satireserien "Kjendisbloggerne" fra sendeskjemaet.

I episoden det er snakk om blir næringsminister og arbeiderpartimannen, Trond Giske, parodiert. Her fremstilles han, i følge TV2, som en jentefut og festløve. Altså ikke helt ukjente karakteristikker av Giske, og heller ikke langt fra sannheten. I tillegg illustrerer Giske - med en serie heftige hoftebevegelser - hva han kan lære bort til Tone Damli Aaberge om eksport og import.

Til VG Nett sier Hildrum at "grunnen til at vi ikke publiserer den, er at den ikke bringer noe nytt i forhold til de to som er publisert, og jeg ser derfor ikke noen aktverdig grunn til å vise denne".

Det må være tidenes tynneste begrunnelse. Hvis dette skulle bli gjeldende standard for TV2s sendeskjema fremover, er det mange programmer som henger i en tynn tråd. Det er riktig at Hildrum er i sin fulle rett når han gjør som han gjør, men det å stanse et satireprogram, der terskelen for hva som tillates av kommentarer og bildebruk bør være høy, er mild sagt oppsiktsvekkende. At toppsjefen blander seg inn i hvilke episoder i en serie som kan sendes, er kanskje historisk i norsk sammenheng.

Flere kjente personer blir parodiert i "Kjendisbloggerne". Blant andre "Kjendis-Per" (Sundnes), som i følge TV2 Nyhetene, stikker en telefon opp i rumpa, uten at han føler seg støtt av dette. Hvorfor mener Hildrum at Giske trenger spesiell beskyttelse, og at én episode med "Giske-hets" er nok?

TV2 er kjent for å ha høy terskel for hva som kan sendes. Noen som husker TV2s Torsdagsklubben med blant andre Otto Jespersen? Til tider var Jespersens monologer svært provoserende, og ble sågar felt i PFU for jødehets. Hva som ble diskutert på bakrommet i TV2 den gang blir bare spekulasjoner, men det var neppe noen hallelujastemning, Det som er sikkert er at Jespersen-dommen ikke kan være grunnen til Hildrums avgjørelse for begrunnelsen er altså at den aktuelle episoden ikke bringer noen nytt. Ikke at den går over streken og kan få TV2 felt i PFU nok en gang.

Det som altså også gjør saken spesiell er at Hildrum gjør dette på vegne av Giske. Ifølge VG Nett har han ikke har snakket med Giske utover å ha svart på "en henvendelse fra Giske som lurte på hva dette var for noe. Giske ringte fordi han, ifølge Hildrum, var blitt kontaktet av VG Nett om serien." Hildrum "avviser at han er blitt presset på noen som helst måte."

At noe stinker er det liten tvil om, men om det er Giskes etterbarberingsvann som har ført til den vonde lukten får vi kanskje aldri vite med mindre Hildrum kommer opp med en mer troverdig begrunnelse, slik Knut Arild Hareide (Krf) krever.

Les mer om Alf Hildrums tidligere tilknytning til Arbeiderpartiet på Wikipeida.

Se episode 3, og de andre her.

torsdag 23. september 2010

Tragedier - en klikkvinner

Norge våknet i dag opp til den tragiske nyheten om at en mann - trolig - har drept sine tre barn, sin kone og så til slutt seg selv. Med fullt navn og bilde blir mannen - som foreløpig er siktet for fire drap - presentert på forsiden av både VG og Dagbladet. Aftenposten går tidligere i trykken og melder at "en mann i 40-årene er siktet (...) på forsiden.

Er dette noe jeg må vite noe om? Trenger jeg å få høre detaljerte beskrivelser av hvordan drapene har skjedd? Hvor ofrene ble funnet? (Denne saken ble publisert 1604 på VG Nett, og oppdatert på min blogg 1640. Hva tilfører den av viktig informasjon?) Hvordan naboene oppfattet familien?

Nei!

Jeg sier ikke at slike saker ikke skal omtales, men det får være grenser for omfanget. Dersom den voldsomme mediedekningen skal forsvares, vil jeg vite om gjerningspersonen har vært psykisk syk, bedt om hjelp og ikke fått det. Jeg vil vite om - i dette tilfellet konen - har vært i kontakt med politiet eller andre instanser og varslet om at mannen er voldelig, og ikke blitt hørt. Jeg vil vite om hjelpeapparatet har sviktet.

Inntil mediene kan svare på disse spørsmålene mener jeg slike saker ikke bør blåses opp. Inntil mediene kan slå fast at systemet har sviktet er ikke en slik tragedie noe mediene bør gasse seg i.

Det er mulig dette kan oppfattes som lite empatisk, men jeg mener mediene ikke har/bør ha som oppgave å formidle andres tragedier med store krigstyper så lenge det ikke kan knyttes opp mot feil i systemet. Inntil da er slike saker ikke annet enn en klikkvinner for kikkere.

torsdag 16. september 2010

Parkering til besvær?

Det kan selvsagt argumenteres for at parkeringsvakter gjør en viktig jobb, men noen ganger er det god grunn til å spørre hvordan regelverket blir håndhevet.

En vanlig feil er at bilen ikke står langt nok fra svingen. Fem meter unna skal det være. Her i nabolaget har det stått en bil med gul lapp i noen dager. Denne er tydeligvis utsatt for Trafikketatens betjenters "museskritt" eller en annen sofistikerte målemetode.

I Forskrift om kjørende og gående trafikk § 17 1. b står det at "det er forbudt å stanse i vegkryss eller nærmere enn 5 meter fra vegkrysset. Avstanden regnes fra det punkt hvor fortaukant, kantlinje eller vegkant begynner å runde". Hvorfor det er slik står det ingenting om, men det er rimelig å anta at det handler om oversikt og fremkommelighet.

Hvis disse fem meterne er så avgjørende for fremkommeligheten i trafikken er det grunn til å spørre hvorfor bileieren bare får parkeringsbot, - og bilen blir stående "i veien" i mange dager - og ikke tauet bort.

Er kanskje ikke fremkommeligheten det viktigste likevel?

onsdag 15. september 2010

Snakker likevel ikke med døde - bare med engler

Prinsessen har tatt bladet fra munnen i denne viktige saken, og kan nå altså si til mediene at hun ikke snakker med døde, men bare snakker med engler. Puh - det var da enda godt.

Prinsessen er visstnok veldig lei seg. Det sa hun i hvert fall i dag da hun snakket til et samlet pressekorps, som strømmet til pressekonferansen for å få med seg den store begivenheten.

Det var Stavanger Aftenblad som over to sider brakte oss nyheten om at Prinsessen ikke har problemer med å snakke med døde (PDF). I dag sier hun at uttalelsen er tatt ut av sin sammenheng, og at de ikke snakker med døde likevel. Jaja, kanskje det. Men kanskje også Prinsessen og Elisabeth Samnøy har forstått at mediene kan brukes som nyttige idioter og skape blest om Engelskolen sin?

Det er forresten ikke rart at dette blir en stor sak, når Snåsamannen og landets biskoper har stått skulder ved skulder, og vært viktige kilder for mediene i denne saken. Ifølge Snåsamannen, som selv har en rekker overnaturlige krefter, er det umulig å snakke med de døde.

Det er mange grunner til å stille spørsmål ved Prinsessens "virksomhet", men det er jammen meg også mange grunner til å stille spørsmål ved medienes vurderinger av hva som er viktig og ikke.

Ifølge tradisjonell tenkning i mediene blir den viktigste nyheten presentert først i TV og radio. TV2 Nyhetskanalen nå kl. 1700 valgte å dekke denne store begivenheten i omtrent 10 minutter, og synes med andre ord at det viktigste som har skjedd i verden i dag, er at Prinsessen snakker. Kanalen følger opp med debatt i Tabloid senere i kveld. Hvorfor er kontakten med engler og andre skapninger så problematisk spør programlederen i en egenpromo (lettere omskrevet).

Jeg synes kongehusekspert Astrid Gunnestad har kommet med den beste kommentaren i denne saken så langt. Til NRKs Her og Nå sa hun i går, tirsdag, at hun håper Märtha ikke har vært i kontakt med sin bestefar, da hadde han snudd seg i graven...

NB! Ser at de fleste andre mediene også dekker denne begivenheten, men jeg hadde ventet meg en litt annen prioritering av TV2.

mandag 13. september 2010

NRK-Bjerkaas: - Vi tar oppsigelsen på alvor, men har en like ræva personalpolitikk som andre

Etter nesten fem år i NRK Nyheter på Marienlyst, vet jeg litt til hvordan det er å jobbe i Norges største mediebedrift. Det kan sammenlignes med en tur på Tusenfryd; skrekkblandet fryd.

De fem årene ble - som for mange andre - fylt opp av korte og lengre vikariater. Det bør i seg selv ikke være noe problem, så lenge det er en gjensidig forståelse om at arbeidsforholdet kan opphøre når kontraktsperioden er ferdig. Det som derimot kan synes å være et problem er at ledelsen i NRK mangler oversikt over vikarbruken, og hvem som fyller opp stillinger for hvem. Det er en evig runddans med fast ansatte som har permisjon, eller som er ansatt i en del av systemet, men som er på "utlån" til en annen. I tillegg er det et evig mas fra ledelsen - som ikke synes å få kontroll over pengebruken - om at det blir brukt for mye penger og må spares inn, særlig på vikarbruken. Derfor opplever mange høyst uklare signaler om hvordan fremtiden vil se ut i NRK. Når det i tillegg er mye som kan tyde på at ledelsen kvitter seg med vikarer som har vært tilknyttet NRK opp mot fire år (vikarer har krav på fast ansettelse etter fire år), er det på tide å være kritisk til hvordan NRK behandler vikarene sine.

Det som er litt pussig er at det skal være behov for å ha som mange vikarer tilknyttet staben. I lisensfinansiert NRK er det naturlig å tro at ledelsen har passe kontroll på hva inntektene blir, mens utgiftene kan variere noe. Men behovet for å fylle opp nyhetssendingene er relativt konstant, og etter snart 80 år med NRK Dagsnytt på lufta burde det være mulig å ha en liten idé om hva som trengs av reportere.

NRK bør snarest få ryddet opp i denne situasjonen og tenke på troverdigheten de blir sittende igjen med når de skal utføre sin rolle som "vaktbikkje" i samfunnet, og særlig da når det gjelder dekningen av saker som omhandler behandlingen av ansatte i norsk næringsliv.

Dessverre ser det ut til at kringkastingssjef, Hans Tore Bjerkaas, inntar en litt i overkant arrogant tone når NRK blir kritisert i kjølvannet av Pia Beathe Pedersens oppsigelse på direkten.

I en artikkel som ble publisert i går kveld blir Bjerkaas konfrontert med påstander om at NRK bagatelliserer saken, og svarer følgende:

"- Det er ikke riktig. Men dette er er problemstillinger man finner i alle mediebedrifter. NRK er verken bedre eller dårligere enn andre bedrifter." Det er ikke godt nok å forsvare seg med at vi har en like ræva personalpolitikk som andre bedrifter. Et slik svar er intet mindre enn arrogant, og viser at Frps kulturpolitiske tallsmann, Ib Thomsen, har et poeng.

Når alt dette er sagt vil jeg understreke at jeg ikke vet hvem Pia Beathe Pedersen er, og at jeg ikke kjenner til forholdene i Østlandssendingen.

fredag 10. september 2010

Fra jeg til oss – om gruppetenkning og fulle bråkebøtter

Dessverre eksisterer det en holdning om at en gruppe med mennesker – med visse fellestrekk og særegenheter, som blant annet interesser, alder, kjønn, rase, og bosted – ikke er å betrakte som noe annet enn en gruppe med mennesker.

Det er ganske vanskelig å si noe om problemer med gruppetenkning, uten selv å havne i gruppetenkingsfella. I politikken har vi sosialister, Frp’ere, de rødgrønne, og selv Høyrefolk – som liker å se på seg som individualister – ender opp i en gruppe.

Derfor vil jeg ikke undergrave det faktum at like barn ofte endre opp sammen, men det skyldes snarere at de har felles sett av preferanser og verdier de har utviklet hver for seg som bringer dem sammen.

Selv om enkelte – som noen sosialantropologer vil hevde – at grupper ofte får en egen dynamikk – blant på grunn av en strek felleskapsfølelse og mektige ledere – bør ikke enkeltmennesket fratas ansvaret for sine handlinger. Min påstand er at en gruppe ikke kan sies å være annet enn en samling av enkeltindivider, med egne preferanser og evnen til å ta frie valg. Derfor burde det være en selvfølge at ikke hele gruppen straffes dersom enkelte av dem gjør noe galt.

Sosialistenes gruppetenkning og måten de dermed stigmatiser på, er ikke annet enn fordummende:
• I debatten om barnehager blir kvinnelige gründere til barnehagebaroner.
• I skattedebatten blir vi som mener at høyere skatter ikke er løsningen på alt, til at vi er mot velferd og bare vil gi mer til rikingene.
• For å få til bedre integrering må den gruppen innvandrere som bor på ”feil” side av byen busses til den andre siden for at de skal bli skikkelige nordmenn.
• Eldre mennesker blir redusert til å være en gruppe gamlinger som ikke vet sitt eget beste, og må fratas muligheten til å velge hvem som skal pleie dem og hvor de skal leve sine siste år av et langt liv.
• Og fordi en liten andel av de som liker å tilbringe sene kvelder andre steder enn i sengen, lager bråk, så må vi myndige, som ikke skader andre enn oss selv gå hjem når det passer best for myndighetene.

Særlig dette siste har irritert meg noe grenseløst den siste tiden. Hvorfor i all verden tror justisminister Knut Storberget og Oslopolitikeren, Jan Bøhler at de løser noen som helst ved å innføre skjenkestopp kl. 0200? Det er rett og slett ikke annet enn kollektiv avstraffelse, av både oss uskyldige drankere og ikke minst av barer, klubber og restauranter!

Det er grenseløst naivt å tro at fulle bråkebøtter vil lage mindre bråk kl 0230 enn de gjøre kl 0330. Det blir hevdet at det i noen byer er mindre bråk etter at skjenketiden ble innskrenket, men i andre byer viser det seg at det motsatte skjer. Min påstand (har ikke statistisk belegg) er at der det nå er mindre bråk skyldes dette at politiet har fokus på problemet. Hva med å innføre nulltoleranse når det gjelder bråk og hærverk på natten? Politiet kan slå ned på den minste ting ved å gi bøter, ikke bare sende folk hjem med et klapp på skuldra og en oppforing om å oppføre seg. Da kan vi som er i gruppen som kan oppføre oss fortsatt sjangle hjem som i dag, mens individene som lager bråk – på den harde måten – lærer at de blir behandlet som det de er – i gruppen bråkebøtter…

torsdag 9. september 2010

Habil? Pytt-pytt!

Dagens Næringsliv lot oss i dag få et innblikk i en meget syk verden - Senterpartiets verden. Mens de fleste mediene er opptatt av Liv Signe Navarsetes - det som først var en klokke - nå et armbånd - har DN funnet det relevant at to kommunale kraftselskaper, Eidsiva og Nord Troms, har gitt pengegaver til Senterpartiet. Ikke en helt ubetydelig sum heller; Eidsiva punget ut med 500 000 kroner, mens Nord Troms har betalt 200 000 kroner. Hvorfor har de det? Jo, for å promotere fornybar energi. Senterpartiets generalsekretær Knut M. Olsen sier til DN at "pengene var viktige for Senterpartiets valgkamp som hadde fornybar energi som en av de viktigste valgkampsakene." Hvilken valgkamp var det han deltok i?

Disse pengene har Sp mottatt mens de i perioden de rødgrønne har regjert hatt ansvaret for olje- og energidepartementet, som også gir ut konsesjoner Eidsiva og Nord Troms er avhengige av.

Men det stopper ikke der. Konsernsjef i Eidsiva Energi, Ola Mørkved Rinnan, sier at det "var et konkret prosjekt som vi støttet. Det hadde ikke vært aktuelt å gi en generell støtte til Senterpartiet. For oss var det viktig at fornybar energi ble best mulig promotert. Derfor bidro vi med penger til det som i hovedsak ble en produksjon av en rapport og en del seminarvirksomhet."

Kan noen fortelle meg hvordan å støtte et konkret prosjekt skiller seg vesentlig fra å gi generell støtte når begge deler åpenbart fører rett inn et habilitetshjørne? Så lenge pengene går til noe også Eidsiva nyter godt av, er det altså greit å gi penger til et politisk parti - er det det Olsen mener?

Disse uttalelsene setter dessuten selskapets egne retningslinjer i et mild sagt underlig lys; "Begrepet "sponsor" er på mange måter litt misvisende fordi det altfor lett assosieres med gaver uten forpliktelser. Vi snakker heller om samarbeidspartnere, siden det ligger en gjensidig forpliktelse til grunn for de avtalene vi inngår."

Saken er ikke bedre for Nord Troms, som også har lagt ut regler for sponsing, regler de neppe har lest selv. Her ramser de opp at politikk og religion og sånt ikke skal sponses. Heller ikke offentlig virksomhet står det.

Dersom Sp mener det er ok å motta pengegaver som dette fra et offentlig selskap, kan de gjennomføre følgende tankeeksperiment; Statnett støtter Høyres valgkamp...

Les også Navarsetes bortforklaringer om armbåndet på VG.no