fredag 10. september 2010

Fra jeg til oss – om gruppetenkning og fulle bråkebøtter

Dessverre eksisterer det en holdning om at en gruppe med mennesker – med visse fellestrekk og særegenheter, som blant annet interesser, alder, kjønn, rase, og bosted – ikke er å betrakte som noe annet enn en gruppe med mennesker.

Det er ganske vanskelig å si noe om problemer med gruppetenkning, uten selv å havne i gruppetenkingsfella. I politikken har vi sosialister, Frp’ere, de rødgrønne, og selv Høyrefolk – som liker å se på seg som individualister – ender opp i en gruppe.

Derfor vil jeg ikke undergrave det faktum at like barn ofte endre opp sammen, men det skyldes snarere at de har felles sett av preferanser og verdier de har utviklet hver for seg som bringer dem sammen.

Selv om enkelte – som noen sosialantropologer vil hevde – at grupper ofte får en egen dynamikk – blant på grunn av en strek felleskapsfølelse og mektige ledere – bør ikke enkeltmennesket fratas ansvaret for sine handlinger. Min påstand er at en gruppe ikke kan sies å være annet enn en samling av enkeltindivider, med egne preferanser og evnen til å ta frie valg. Derfor burde det være en selvfølge at ikke hele gruppen straffes dersom enkelte av dem gjør noe galt.

Sosialistenes gruppetenkning og måten de dermed stigmatiser på, er ikke annet enn fordummende:
• I debatten om barnehager blir kvinnelige gründere til barnehagebaroner.
• I skattedebatten blir vi som mener at høyere skatter ikke er løsningen på alt, til at vi er mot velferd og bare vil gi mer til rikingene.
• For å få til bedre integrering må den gruppen innvandrere som bor på ”feil” side av byen busses til den andre siden for at de skal bli skikkelige nordmenn.
• Eldre mennesker blir redusert til å være en gruppe gamlinger som ikke vet sitt eget beste, og må fratas muligheten til å velge hvem som skal pleie dem og hvor de skal leve sine siste år av et langt liv.
• Og fordi en liten andel av de som liker å tilbringe sene kvelder andre steder enn i sengen, lager bråk, så må vi myndige, som ikke skader andre enn oss selv gå hjem når det passer best for myndighetene.

Særlig dette siste har irritert meg noe grenseløst den siste tiden. Hvorfor i all verden tror justisminister Knut Storberget og Oslopolitikeren, Jan Bøhler at de løser noen som helst ved å innføre skjenkestopp kl. 0200? Det er rett og slett ikke annet enn kollektiv avstraffelse, av både oss uskyldige drankere og ikke minst av barer, klubber og restauranter!

Det er grenseløst naivt å tro at fulle bråkebøtter vil lage mindre bråk kl 0230 enn de gjøre kl 0330. Det blir hevdet at det i noen byer er mindre bråk etter at skjenketiden ble innskrenket, men i andre byer viser det seg at det motsatte skjer. Min påstand (har ikke statistisk belegg) er at der det nå er mindre bråk skyldes dette at politiet har fokus på problemet. Hva med å innføre nulltoleranse når det gjelder bråk og hærverk på natten? Politiet kan slå ned på den minste ting ved å gi bøter, ikke bare sende folk hjem med et klapp på skuldra og en oppforing om å oppføre seg. Da kan vi som er i gruppen som kan oppføre oss fortsatt sjangle hjem som i dag, mens individene som lager bråk – på den harde måten – lærer at de blir behandlet som det de er – i gruppen bråkebøtter…

2 kommentarer:

  1. Politikk og pølser, love the title. Et eksempel er Singapore hvor nulltolleranse fungerer. Her er nattklubber åpne frem til 06.00 og har aldri sett slossing eller krangling noen steder. Med tanke på at i denne byen florerer det av "oversized" australere og engelskmenn uten hår og fulle av tatoveringer vanligvis ville bokset litt. Dette har de løst enkelt ved at slossing straffes med 3-6 mnd i fengsel. Svar: null bråk og alle føler seg trygge på byen.

    SvarSlett
  2. Helt riktigt, well said!

    SvarSlett